Intelligens og problemløsing

Barn er født nysgjerrige og har en sterk trang til å utforske og mestre det fysiske og sosilae miljøet rundt seg. De siste 20 årene har forskningen vist at spedbarn oppfatter og forstår langt mer enn man tidligere har trodd. Intelligens handler om evnen til å tenke, resonnere og løse problemer.

I likhet med voksne har spedbarn forskjellige typer intelligens som å bruke et middel for å nå et mål, evne til å forstå årsak og virkning, og evne til å oppfatte en gjenstands plassering i rommet [1].

Man har lenge antatt at det er en nær sammenheng mellom intelligens og motorisk utvikling, og i de mest brukte testene for å måle intelligens har man vært avhengig av at motorikken måtte fungerer godt for å klare oppgavene i testene. Nyere metoder og tester som f.eks Fagan- testen tyder på at motorikkens betydning for intelligensen har vært overdrevet [2].

Sansene

Spedbarn kan tidlig bruke flere sanser som syn, hørsel og berøring samtidig og overføre informasjon fra en sans til en annen. Dette er vist f.eks i et eksperiment der fire uker gamle babyer fikk suge på enten en ruglete eller en glatt smokk. Etterpå viste det seg at babyene foretrakk å se på den smokken de hadde sugd på. I ettårsalderen kan barn via synet kjenne igjen gjenstander de har fått ta og føle på, men ikke har sett. Evnen til å kombinere sanser på denne måten har betydning for barnets hukommelse og er en viktig forutsetning for den inellektuelle utviklingen [1].

Barn liker nye ting

Allerede ved tomånedersalderen liker babyer bedre å se på nye gjenstander enn på kjente gjenstander. Barns interesse for nyheter vises også når de får valget mellom å se på bilder av kjente og nye ansikter. Barn som er eldre enn 6 måneder ser da gjerne lengre på bildet av det nye ansiktet.  De siste tiårene har man blitt stadig mer klar over at evnen til å bearbeide synsinntrykk er en viktig side av intelligensen. Denne formen for intelligens er så og si uavhengig av barnets motorikk [1].

Objektkonstans

Fram til begynnelsen av 1990- årene trodde man at barn først ved 8-12 månedersalder skjønte at gjenstander ikke ble borte for godt når de forsvant ut av syne. Nyere forskning viser at spedbarn forstår at gjenstander fortsatt finnes selv om de ikke kan se dem allerede ved 3-4 måneders alder. Dette har man funnet ut gjennom eksperimenter der man har sett på hvordan barn reagerer på logiske og ulogiske hendelser. Barn viser overraskelse og ser lengre på en ulogisk enn en logisk hendelse. Ved å benytte samme type eksperiment har man også sett at barn så tidlig som ved 10 ukers alder forstår forholdet mellom årsak og virkning. En slik logisk hendelse kan være at en ball triller bortover gulvet og treffer en annen ball slik at den begynner å trille. En ulogisk hendelse vil være hvis man da har festet ballen til gulvet slik at den ikke beveger seg når den blir truffet [1].

Barn lærer gjennom lek.

Man kan støtte barnet i læringen ved å gi  utfordringer i leken slik at barnet har noe å strekke seg mot. Aktiviten bør ikke være for lett, men heller ikke så vanskelig at barnet ikke kan klare det med litt hjelp fra den voksne. Et eksempel er hvis barnet har fått et nytt puslespill som er litt for vanskelig til at det klarer det på egenhånd. Hjelp barnet ved å f.eks foreslå å starte med hjørnene og kantene. Hjelp barnet ved å finne frem og foreslå brikker det kan prøve. Gi barnet ros når det har lagt den riktige brikken på plass. Dette styrker barnets opplevelse av mestring og er med på å fremme intelligensen [1].

Symbolsk lek og tale

Fra 2 årsalderen begynner barn å bruke symboler når de tenker, noe som også gjenspeiles i lek. En pappeske kan bli et hus, en bakebolle kan bli en hjelm, og en stol kan være en bil. Det er vanlig at små barn prater høyt når de leker og løser problemer, og med økende alder blir språket stadig viktigere for barnets tenking. Ved 7 årsalderen begynner barnet å tenke mer inni seg, og enetalen i lek forsvinner mer og mer [1].

Tallforståelse

Forståelsen av mengde og antall utvikles i førskolealderen. Fra tre års alder kan de fleste barn telle til 3, mens ved 5 års alder kan de fleste huske og gjenta inntil fire tall når man sier de i en bestemt rekkefølge. Likedan utvikles forståelsen av tidsbegreper som i dag og i morgen, før og etter, morgen og kveld i løpet av barnehagealderen. Mange barn bruker slike begreper tidlig uten å ha forståelse hva begrepene betyr. Forståelsen av tiden er i starten knyttet til konkrete hendelser. F.eks at det er morgen når man står opp, og kveld når man legger seg. Først i 6-7 årsalderen begynner barn gradvis å forstå klokken, men det er store individuelle forskjeller i når de kan klokken [1].

Fantasivenner

I 2-3 årsalderen begynner barn å skille mellom fantasi og virkelighet. En treåring vet f.eks at den lekehund ikke er levende. En fireåring kan også late som han er sint og kan også forstå når andre later som. Samtidig blir gjerne barn redde hvis de f.eks ser en skummel film, selv om det er en tegnefilm. Mange barn driver med «magisk tenking» og mer enn halvparten av barn mellom 3 og 10 år har fantasivenner. Det har vist seg at barn som ofte leker med fantasivenner er flinkere til å samarbeide med både barn og voksne, har bedre språk og forstår bedre hvordan andre tenker og føler [1].

Oppmerksomhet og konsentrasjon

I hele barnehagealderen er barns oppmerksomhetsspenn ganske kort. Selv når barnet holder på med noe det liker godt,f.eks leker med klosser, reiser det seg gjerne opp og løper rundt før barnet evt kommer tilbake til klossene. Små barn er impulsive og retter oppmerksomheten mot andre ting enn det voksne gjør. Dette gjør at barna er uberegnelige i trafikken f.eks. Man kan altså ikke forvente at barn skal kunne sitte i ro med en ting så veldig lenge. Det kan også være nyttig å minne seg selv om at barn er impulsive og har kortere oppmerksomhetsspenn når man må gjenta beskjeder mange ganger [1].

[1] Ulvund S E, Forstå barnet ditt 0-8 år. Cappelen Damm 2009

[2] Smith, L. & Ulvund, S.E. Spedbarnsalderen.Oslo, Universitetsforlaget 1991