Meldeplikt til barnevernet

Offentlige myndigheter og yrkesutøvere (f.eks helsesøstre, jordmødre, leger, psykologer) som har yrkesbestemt taushetsplikt, plikter av eget tiltak, uten hinder av taushetsplikt, å gi informasjon til barneverntjenesten når det er grunn til å tro at et barn blir mishandlet i hjemmet eller det foreligger andre former for alvorlig omsorgssvikt, eller når et barn har vist vedvarende alvorlige atferdsvansker [1].

Meldinger til barneverntjenesten blir gjennomgått snarest og senest innen en uke. I løpet av denne uken kan melder bli kontaktet for utfyllende opplysninger. Barneverntjenesten kan også ta kontakt med foreldre til den/de meldingen omhandler, slik at også disse får uttale seg. Etter gjennomgang av meldingen vil det bli bestemt om saken skal undersøkes videre i henhold til Lov om barneverntjenester § 4-3 eller om den skal henlegges.

Dersom meldingen kommer fra en offentlig instans skal barnevernet gi tilbakemelding om hvorvidt det er åpnet en undersøkelse. Hvis det opprettes undersøkelse skal den offentlige instansen få en ny tilbakemelding når undersøkelsen er avsluttet med opplysninger om saken er henlagt, eller om barnevernet følger opp saken videre.

Det er viktig å være klar over at barnevernet er helt avhengige av at meldingen som sendes er konkret og gir utfyllende beskrivelse av barnets situasjon.  

Veiledning vedrørende bekymringsmelding til barnevernet– utfyllende melding [2]:

  • Start med barnets personalia. Fullt navn, fødselsdata, adresse, begge foreldres adresse og øvrige kontaktopplysninger.
  • Innholdet i meldingen må være beskrevet objektivt med datoer og beskrevne episoder/observasjoner. Overskrifts- eller stikkordsform kan brukes. Unngå tolkninger eller vurderinger.
  • Det skal fremgå av meldingen om det er snakk om observasjoner over lengre tid, eller om det er en enkelt hendelse som er bakgrunn for meldingen. Hvis det er en enkelt episode, beskriv så nøyaktig som mulig hva som skjedde.
  • Det skal fremgå av meldingen om foreldrene er kjent med innholdet og om de vet at den er sendt. Det skal fremgå hvilke punkter dere og foreldrene eventuelt er uenige om.
  • Hvis foreldrene ikke er informert om meldingen, bør dere begrunne dette.
  • Hvis skjemaet er for lite bruker dere vedlegg. Det kan også være lurt å føye til en setning som går på at dere «kan kontaktes for utfyllende informasjon».
  • Hvis barnets situasjon etter rimelig tid ikke bedres, må personalet vurdere å sende en ny bekymringsmelding. Tilsvarende bør en ny melding sendes dersom det er nye forhold eller nye episoder som inntreffer som er av negativ betydning for barnet.

 

Skjema for å sende bekymringsmelding

 

[1] Offentlig ansatt og bekymret for et barn? [Internett]. Bufdir, 2011. [Hentet 2013-03-20]. Tilgjengelig fra: http://www.barnevernet.no/

[2] Fra bekymring til handling. En veileder om tidlig intervensjon på rusområdet. 15-1742 Veileder. Helsedirektoratet (2010).