Når familien har dårlig råd

Norge er et land hvor de sosiale forskjellene er små, og hvor de fleste barn vokser opp med gode leve- og oppvekstsvilkår. Samtidig vet vi at andelen barn som vokser opp familier med lav inntekt har vært økende de siste årene, fra 5% i 2000 til 8% i 2012 [1].

Oppvekst i en familie med lav inntekt kan ha negative kort- og langsiktige konsekvenser for barns utvikling. En rekke norske og internasjonale studier har påvist at dårlig økonomi kan ha en negativ påvirkning på kognitiv utvikling og språkutvikling, og økt forekomst av atferdsproblemer og sosioemosjonelle problemer [2-5] [6]. En nylig publisert artikkel har også vist at sammenhengen med atferdsproblemer kan være ekstra sterk for barn med et ”vanskelig” (eller emosjonelt reaktivt temperament) [7].

To teoretiske perspektiver

Fattigdom påvirker barns utvikling gjennom effekten den har på barnets omsorgspersoner og oppvekstmiljø. To sentrale teoretiske perspektiver for å forstå dette er familieprosessmodellen og familieinvesteringsperspektivet. Disse er utfyllende beskrevet i en rapport nylig utgitt av Helsedirektoratet [6[1]]. Kort oppsummert så beskriver familieprosessmodellen hvordan dårlig økonomi påvirker barns atferdsmessige og sosioemosjonelle utvikling gjennom de negative konsekvensene økonomiske bekymringer har for foreldre, som gjør at deres psykiske helse blir dårligere, som igjen øker konfliktnivået i familien og påvirker oppdragerstrategiene negativt. Familieinvesteringsperspektivet beskriver hvordan dårlig økonomi begrenser muligheter til å gjøre utviklingsstøttende investeringer som kan komme barnet til gode (som for eksempel bøker, fritidsaktiviteter, museumsbesøk osv.) som har vist seg å være spesielt relevant for barnets utvikling av kognitive ferdigheter og språk

Helsestasjonens rolle

I helsestasjonen har man tidlig og jevnlig kontakt med barnefamilier, noe som gir en unik mulighet til å både innhente informasjon om barn og familier som er økonomisk utsatt, og til å tilby tjenester som kan bidra til å forebygge en negativ utvikling. Kunnskap og bevissthet fra ansatte i helsestasjonen om betydningen av fattigdom for barns utvikling vil derfor kunne ha stor betydning for å kunne forebygge negative konsekvenser av fattigdom på barns utvikling.

Utjevning av sosiale helseforskjeller
Barn som lever i fattigdom har større risiko for å utvikle helseplager og effekten av disse kan vare livet ut. Det standardiserte helsestasjonsprogrammet utgjør et universelt tilbud til alle familier. Historiske data viser at et slikt lavterskeltilbud reduserer helserisiko i spedbarnsårene, at effekten er sterkere for barn fra lav sosioøkonomisk bakgrunn og at effekten kan vare til voksen alder (Bütikofer m.fl., 2015). Helsestasjonen har hatt en stor økning i antall familier med innvandrerbakgrunn, der språk og kultur kan være til hinder for kommunikasjon med tjenesten. Det medfører behov for tett kontakt og særlig tilrettelegging av tjenestene. Ved behov skal det benyttes tolk.

Sosial ulikhet
Familien har stor betydning for psykisk helse og trivsel, både for barn og voksne. Barn har mindre muligheter til å påvirke sine rammebetingelser enn det voksne har. Barnas oppvekstmiljø er preget av foreldrenes sosioøkonomiske forhold, sosiale og emosjonelle ressurser og levevaner. Mye av virkningen av samfunnsforhold og levekår på barns psykiske helse skjer via virkningen de samme faktorene har på foreldrene. Foreldrenes utdanning og inntekt kan påvirke barn og ungdom direkte. Lav utdanning og dårlig økonomi kan gi dårlige mestringsbetingelser for foreldre, hvilket igjen påvirker måten de er foreldre på. Negative oppdragelsesstrategier ser ut til å være viktige mekanismer for å forstå sammenhengen mellom familiens sosioøkonomiske status og psykisk helse hos barn. Graden av sosial støtte spiller også inn fordi den har betydning for foreldres håndtering av hverdagslige oppgaver og utfordringer. I familier med mange belastninger virker sosial støtte beskyttende, mens lite opplevd sosial støtte hos foreldrene er en risikofaktor for barnas psykiske helse. Arbeidsledighet er en sterk risikofaktor for psykiske problemer.

Mangelfulle foreldreferdigheter og særlig utfordrende foreldreoppgaver er risikofaktorer for senere psykiske problemer hos barnet. Gjennom informasjon og opplæring i ferdigheter til å håndtere negative tilbakemeldinger og stress, kan foreldre få økt kompetanse for å takle situasjoner de kommer opp i (Helsedirektoratet, 2014) [8].

  1. Riksrevisjonen. Riksrevisjonens undersøking av barnefattigdom. Fagbokforlaget AS; 2014.
  2. Arntzen A. Sosial ulikhet i spedbarns og barns helse. Underlagsrapport til Sosial ulikhet i helse: en norsk kunnskapsoversikt. Oslo: Høgskolen i Oslo og Akershus; 2013.
  3. Dearing E. Psychological costs of growing up poor. Annals of the New York Academy of Sciences 2008;1136:324–32.
  4. Bøe T, Øverland S, Lundervold AJ, Hysing M. Socioeconomic status and children’s mental health: results from the Bergen Child Study. Soc. Psychiatry Psychiatr. Epidemiol. 2012;47:1557–66.
  5. Zachrisson HD, Dearing E. Family income dynamics and early child behavior problems in Norway: Is center care a buffer? Child development 2015;86:425–40.
  6. Bøe T. Sosioøkonomisk status og 
barn og unges psykologiske utvikling: Familiestressmodellen og familieinvesteringsperspektivet. Helsedirektoratet; 2015.[1] Rapporten kan lastes ned fra følgende adresse: https://helsedirektoratet.no/Sider/Sosioøkonomisk-status-og-barn-og-unges-psykologiske-utvikling1208-9948.aspx
  7. Bøe T, Hysing M, Zachrisson HD. Low family income and behavior problems in Norwegian preschoolers: Is child emotionality a marker for sensitivity of influence? Journal of Developmental Behavioral Pediatrics, Akseptert for publisering.
  8.  Nasjonal faglig retningslinje for det helsefremmende og forebyggende arbeidet i helsestasjon, skolehelsetjeneste og helsestasjon for ungdom, Helsestasjon 0-5 år [Internett]