Hjernens utvikling

Hjernens struktur og funksjon endrer seg kontinuerlige gjennom hele livet. Mye av den tidlige kunnskapen om hjerneutvikling hos mennesker var basert på obduksjonsstudier og studier av vev i mikroskop. I løpet av de siste par tiårene har imidlertid bruken av avbildningsteknikker, spesielt magnetresonanstomografi (MRI), gitt oss ny og spennende innsikt i de omfattende og sammensatte endringene som skjer i hjernen før fødselen og gjennom barndommen og ungdomsårene [1].

Den grunnleggende hjerneutviklingen og de mest omfattende endringene finner sted før fødsel og i spedbarnsalderen [2].

Hjernen er prioritert tidlig i utviklingen

Allerede rundt fjerde uke i svangerskapet dannes nevralrøret som senere blir til sentralnervesystemet, bestående av hjernen og ryggmargen. Hjernen utvikler seg videre eksepsjonelt hurtig gjennom fosterlivet og i det første leveåret, blant annet ved at nervecellenes (nevroner) utløpere modnes, tettheten av kontaktpunkter (synapser) mellom celler øker og nervecellenes «sendere» (aksoner) isoleres av en fettholdig hvit substans kalt myelin.

Hjernen utvikles hele livet

Samtidig er flere utviklingsprosesser i menneskehjernen spesielt langvarige og fortsetter helt inn i voksen alder. MRI-studier av barn og ungdommer viser at tidlige volumøkninger i hjernebarken og i subkortikale strukturer etterfølges av reduksjoner, mens hvit substans forsetter å øke i volum [3]. Så forskjellige typer hjernevev – og også forskjellige områder i hjernen – utvikler seg forskjellig og disse regionale forskjellene henger sammen med barns kognitive, emosjonelle og atferdsmessige utvikling.

Gener, modning, og erfaring samspiller i å forme hjernen slik den er på ethvert tidspunkt i livet [3]. Det er etablert at strukturelle trekk ved hjernen har høy arvbarhet, men også at ytre tidlige faktorer, slik som ernæring, rusmidler og mors psykiske tilstand, samt forhold rundt fødselen, kan påvirke barnets videre hjerneutvikling. Erfaring og læring har både i dyrestudier, kontrollerte eksperimenter og naturalistiske studier vist seg å kunne påvirke hjernen gjennom hele livsløpet, men hjernens potensiale for endring (plastisitet) er generelt sett trolig større jo yngre vi er. Det er grunn til å tro at menneskets tidsutstrakte hjerneutvikling representer et bredt vindu av både økte muligheter og forhøyet sårbarhet.

 

[1] Mills, K. L. & Tamnes C. K. (2014). Methods and considerations for longitudinal structural brain imaging analysis across development. Developmental Cognitive Neuroscience, 9, 172–190.

[2] Brodal P. (2013). Sentralnervesystemet. 5. utgave. Oslo: Universitetsforlaget AS.

[3] Tamnes, C. K. (2016). Hjerneutvikling fra fosterlivet til voksen alder: Tidlige faktorer og erfaringers betydning. I Helsestasjonstjenesten – Barns psykiske helse og utvikling (Holme H., Olavsen, E. S., Valla L., & Hansen, M. B. [red.]), Oslo: Gyldendal Akademiske.