Familier som ikke møter

Barn har rett til helsekontroll og foreldre plikter å medvirke til at barnet deltar i helsekontroll, jf. pasient- og brukerrettighetsloven § 6-1. Helsestasjonen bør ha rutiner for å følge opp foreldre og barn som ikke møter til konsultasjoner.

Betegnelsen «ikke møte til konsultasjoner» betyr at barn og foreldre uteblir fra avtalte helsekonsultasjoner, eller avbestiller eller endrer avtalte timer gjentatte ganger. Helsestasjonen bør ha rutiner som sikrer at barn får helsekonsultasjoner samt ha rutiner for å følge opp når barn ikke møter som avtalt, eller når de stadig endrer timer. Bestemmelsen i pasient- og brukerrettighetsloven skal verne barn og unge og sikre dem nødvendige helsetjenester. Det innebærer at helsetjenesten kan pålegge foreldre å medvirke til at barnet får helsekonsultasjon. Et slikt pålegg vil være et enkeltvedtak som kan være gjenstand for klage. Ved enkeltvedtak må reglene om enkeltvedtak i forvaltningsloven følges.

Selv om barn har rett til helsekontroll, og foreldre har plikt til å medvirke, er alle konsultasjoner i helsestasjonsprogrammet og eventuelle ekstrakonsultasjoner basert på frivillighet. Tjenestene skal imidlertid arbeide for at barna får oppfylt sin rett til helsekontroll. Uteblivelse fra helsekonsultasjon vil kunne medføre at det blir nødvendig å sende bekymringsmelding til barneverntjenesten jf. helsepersonelloven § 33. Se kapittelet Fellesdel: Opplysningsplikt (Nasjonal faglig retningslinje for det helsefremmende og forebyggende arbeidet i helsestasjon, skolehelsetjeneste og helsestasjons for ungdom, helsestasjon 0-5 år)

Det kan være ulike årsaker til at barn og foreldre ikke møter til avtale, for eksempel flytting, sykdom og ferie til ulike grader av omsorgssvikt. Eksempler på tiltak for å sikre barnets rett til helsekonsultasjoner kan være å sende et eget innkallingsbrev med en tydeliggjøring av helsestasjonens og skolehelsetjenestens rolle og ansvar, og å bruke SMS for å minne foreldrene på timeavtaler.

Sjekkliste/eksempler på oppfølgingstiltak når familien/barnet ikke møter:

  • sjekke at adresse i folkeregisteret er riktig
  • ringe foreldrene
  • vurdere å gjennomføre hjemmebesøk
  • drøfte saken med kollega, tverrfaglig team eller nærmeste leder

Relevante og nødvendige opplysninger om oppfølgingstiltak skal dokumenteres i barnets journal, jf. journalforskriften § 8. Bruk av fastlege til helsekonsultasjoner må alltid dokumenteres i journalen, se anbefalingen Fastlegen (Nasjonal faglig retningslinje for det helsefremmende og forebyggende arbeidet i helsestasjon, skolehelsetjeneste og helsestasjons for ungdom, helsestasjon 0-5 år)

Bekymringsmelding som konsekvens av ikke å møte
Etter å ha gjort en konkret, individuell vurdering av den enkelte situasjonen, kan helsepersonell informere foreldrene om at det kan bli aktuelt å sende bekymringsmelding til barnevernet hvis de ikke sørger for at barnet kommer til konsultasjoner. Det er viktig at barnevernet ikke blir fremstilt som en trussel, men en som en støttende institusjon. I noen tilfeller kan det være nok at barnet ikke møter til én konsultasjon, for eksempel hvis man allerede har mistanke om forhold som gjør at opplysningsplikten inntreffer. I andre tilfeller kan foreldrene la være å følge barnet til helsestasjonen flere ganger før man vurderer at det er riktig å melde. Se kapittelet Fellesdel: Opplysningsplikt (Nasjonal faglig retningslinje for det helsefremmende og forebyggende arbeidet i helsestasjon, skolehelsetjeneste og helsestasjons for ungdom, helsestasjon 0-5 år)

Hjemmebesøk som oppfølgingstiltak til familier med behov
Helsestasjonen bør vurdere hjemmebesøk som en del av et utvidet oppfølgingstilbud for familier som har ekstra behov. Hjemmebesøk kan bidra til å oppnå bedre kontakt og tillit, og man får observert ferdigheter og samspill mellom barnet, søsken og foreldre i deres vante omgivelser.

Eksempler på situasjoner der helsestasjonen bør vurdere hjemmebesøk:

  • Ved ammeproblemer
  • Til nytilflyttede familier
  • Til minoritetsspråklige familier/familier som akkurat har kommet til Norge
  • Ved adopsjon
  • Ved alvorlige kriser, herunder sykdom eller dødsfall
  • Dersom barnet og foreldrene ikke møter til oppsatte konsultasjoner
  • Etter ønske fra foreldrene

Hjemmebesøket bør være varslet og helsesøster bør involvere familien når hun vurdere om hjemmebesøk bør gis. Helsesøster bør planlegge hjemmebesøket nøye med tanke på samtale, observasjon og kartlegging etter en faglig vurdering. Ved bekymring for barnets omsorgssituasjon eller vold i familien, kan opplysningsplikten til barnevernet inntre. Se kapittelet Fellesdel: Opplysningsplikt. Helsesøster bør også vurdere om hjemmebesøk bør gjennomføres i samarbeid med andre fagpersoner for eksempel fysioterapeut eller psykolog, se anbefalingen Fysioterapeut og kapittelet Fellesdel: Samhandling og samarbeid.

Kilde:
Nasjonal faglig retningslinje for det helsefremmende og forebyggende arbeidet i helsestasjon, skolehelsetjeneste og helsestasjons for ungdom, helsestasjon 0-5 år