Språkutvikling

Allerede fra fødselen liker barn bedre å lytte til stemmer enn til andre lyder. Når vi snakker om språk i småbarnsalderen inkluderer vi her også gester og kroppsspråk. De første kurrelydene kommer når babyen er mellom 6 og 8 uker. Disse lydene ligner på vokaler og etterfølges av de konsonantene som lages bakerst i munnen som g og k. Kurrelydene kommer som oftest når babyen har det bra og når man snakker med babyen [1].

Når vi snakker til babyen bruker vi et lysere toneleie enn ellers, vi bruker kortere og enklere setninger og strekker gjerne ut vokalene. Slik barnerettet tale fanger babyens oppmerksomhet lettere enn vanlig tale [2]. Ved 2 måneders alder kan man også høre spedbarn si «mama» f.eks i forbindelse med gråt [3].

Ved slutten av første leveår eller starten av andre leveår klarer barnet å finne det den voksne ser på, og ser dit den voksne peker. Barnet begynner også å hvenvende seg til de voksne for å få hjelp, f.eks ved å vekselvis se på en ting og se på den voksne mens de strekker seg etter den tingen de vil ha tak i [2].

Ved ca 6 måneders alder kjenner barn igjen sitt eget navn [3], strekker armene opp for å vise at det vil bli løftet opp og stopper opp dersom man sier «nei» [4]. Ved 7 måneders alder viser barnet at det setter pris på musikk og ved ca 8 måneders akder ser man at barnet responderer når man sier «kom hit» eller «hvor er mamma»? [4]  Ved 6-7 måneders alder begynner spedbarn vanligvis å bable, samtidig er det viktig å huske at variasjonen i alder kan være ganske stor. I starten er det er mange likheter i spedbarns babling på tvers av språk. Ved ca 10 måneders alder starter bablingen å bære preg av språket barnet er vant til å høre rundt seg [2].

Barn sier vanligvis sine første ord rundt 1 års alder, men også her er variasjonen stor. Noen gjør det så tidlig som ved 9 måneder, mens andre er 16 måneder.  De første ordene barnet sier refererer gjerne til personer eller gjenstander, f.eks mamma, pappa, katt, ball osv [1].  Når barn begynner å sette sammen ord til setninger har de vanligvis lært seg mellom 15 og 40 ord. Ved 2 års alder har de fleste tilegnet seg et vokabular på flere hundre ord. I første halvdel av andre leveår går tilegnelsen av nye ord forholdsvis sakte, med en økning på et til to ord i uken. Ved ca 18 – 20 måneders alder endrer dette seg, slik at barnet plutselig kan lære seg opp til ti nye ord per dag [5].

Ved å følge barnets interesse og snakke om de tingene som barnet leker med kan foreldrene stimulere språkutviklingen. Det kan også være fint å snakke med barnet og fortelle hva som skal skje i de dagligdagse rutinene. «Nå skal vi kle av, og så skal du bade, vil du ha med deg badeanden din?». Ved å si navnet på leken etter at barnet har vist interesse for den, f.eks ved å peke, gjør det lettere for barnet å lære navnet  enn om man sier navnet før barnet har vist interesse for leken [1].

Det er stor variasjon i hvor raskt barn tilegner seg språk, men rundt to års alder kan man lettere identifisere barn som har språkvansker. Barn som ikke har mer enn 50 ord i vokaburalet sitt eller som ikke har begynt å kombinere ord ennå er i risiko. 2-åringer med nedsatt språkforståelse har større risiko for vedvarende språkvansker enn barn som i hovedsak strever med å snakke selv. Dersom barnet ved 2 års alder har gjennomgående vansker med språket bør det settes i gang spesialpedagogiske eller logopediske tiltak, samt generelt styrke språkstimuleringen rundt barnet [5].

[1] Ulvund S E, Forstå barnet ditt 0-8 år. Cappelen Damm 2009

[2] Tetzhner, S.v. Utviklingspyskologi. Barne- og ungdomsalderen. Gyldendal Akademisk 2001

[3] Field, T. The Amazing Infant. Wiley-Blackwell 2007

[4] Developmental-behavioral surveillance and screening in primary care [Internett] UpToDate/Helsebiblioketet.[Hentet 2013- 04-07] Tilgjengelig fra: http://www.uptodate.com/contents/developmental-behavioral-surveillance-and-screening-in-primary-care?source=search_result&search=child+development&selectedTitle=1%7E85

[5] Moe V., Slinning K, Bergum Hansen M, Håndbok i sped- og småbarns psykiske helse. Oslo 2010, Gyldendal Akademisk