Motorisk utvikling

sju_uker_11_cBarn utvikler seg i forskjellig tempo og det kan være store variasjoner i når de minste når forskjellige milepæler som å sitte, krabbe og gå.

Dette har blant annet sammenheng med hjernens modning og utvikling, og med barnets muligheter for lek og fysisk utfoldelse. Spedbarn bør ligge på magen flere ganger hver dag, og når babyen blir større bør den få mulighet til å leke og bevege seg på gulvet. Gi barnet erfaring med forskjellige typer underlag å bevege seg på.

Grovmotorikk

Som nyfødt klarer barnet å sentrere og holde hodet i midtstilling når det ligger på ryggen i noen få sekunder. Ved 2 måneders alder har barnet større kontroll og noen barn kan allerede da holde hodet oppe i sittende posisjon eller liggende på magen [1].

Ved ca 3 – 4 måneders alder begynner spedbarn å rulle. Det skjer som regel første gang når barnet ser noe interessant og prøver å snu hodet for å se bedre. Når babyen snur hodet følger kroppen og barnet ruller rundt. Vanligvis ruller barn fra mage til rygg før de ruller fra rygg til mage [1].

Barn klarer å sitte uten støtte i en kort stund ved ca 6 måneders alder. Det går gjerne et par måneder fra til barnet selv klarer å sette seg fra liggende posisjon. Barn starter ofte å krabbe når de er ca 7-9  måneder og da er det er vanlig at babyen våkner oftere på natten [1].

Ved ca. 10-11 måneders alder klarer barn å reise seg opp, gjerne ved å støtte seg til møbler i passende høyde. Det er vanlig at barn går langs med møbler og støtter seg, og ved ca 10 måneder klarer å stå uten støtte. Rundt 1 års alderen lærer barnet å gå, og ved ca 18- 24 måneder lærer det å løpe. De fleste barn krabber før de går, men ikke alle. Noen barn åler seg frem på gulvet mens andre barn skyver seg frem i sittende stilling for senere å reise seg og gå [2].

Ved to års alder vil barnet løpe etter en ball,  og kaste den med en hånd, men klarer ennå ikke å ta imot ballen. Nå klarer også de fleste å gå i trapper dersom de kan støtte seg til et gelender, og å gå på tærne [3]. Ved tre årsalder klarer de fleste å ta i mot en stor ball når den kastes. Ved fem årsalder kan barnet ta i mot en liten ball med hendene [2]. Ved 6-8 års alder kan barnet lære å sykle selv [3].

Finmotorikk

De første månedene putter barnet så og si alle gjenstander i munnen for å undersøke form, overflate og temperatur. Ved en måneds alder holder gjerne barnet nevene knyttet nær ansiktet sitt, mens ved ca to måneders alder har det nevene åpne 50 % av tiden. Når babyen lærer å gripe ved ca 4 måneders alder utforsker det også med hendene sine. Ved ca 5 måneders alder kan barnet selv føre en gjenstand fra hånd til munn og ved  6 måneder kan barnet skifte en gjenstand fra den ene til den andre hånden, og slippe og kaste ting [3].

Når barnet nærmer seg et år kan det gripe med tommel og pekefinger mot hverandre i det som kalles et pinsettgrep. Ved samme tid blir det også mer interessant å spise all slags «fingermat» selv [1]. Ved 1 årsalderen begynner barnet å skrible, og ca ved tre årsalder kan barnet tegne et kryss med to streker.

Ved to årsalder kan barnet bla i en bok, og lage et tog av klosser som ligger etter hverandre på en linje [3].  Ved tre års alder kan barnet lage et tårn av 9-10 byggeklosser [3]. Når barnet er ca fire år kan det tegne en sol med runding og streker [2], og ved 5 årsalder kan de fleste klippe med en saks og skrive navnet sitt.Ved 6 årsalderen kan barnet tegne en diamant og et flagg, og mange kan nå skrive noen ord og enkle setninger [3].

Mulige årsaker til avvikende motorisk utvikling

Motorisk utvikling vurderes ut fra bevegelsesmønster, blant annet symmetri, tonus, oppnådde ferdigheter og kvalitet på ferdighetene. Forsinket eller avvikende motorisk utvikling kan skyldes:

  • medfødt utviklingsavvik, f.eks. hjernemisdannelser og hydrokefali eller genetisk betinget nevrologisk, nevromuskulær og muskulær sykdom
  • nevrologisk skade knyttet til svangerskap eller fødsel, f.eks. prematur fødsel, hjerneblødning, sirkulasjonsforstyrrelser i hjernen, fødselsasfyksi, hydrokefali eller mikrokefali (hodeomkrets) og skade av pleksus brachialis (asymmetrisk Moros-refleks og tonusforskjell) eller nervus facialis (skjevhet ved bruk av ansiktsmuskulatur). Utfallet kan være forsinket utvikling av ferdigheter, lokale pareser og cerebral parese.
  • sykdommer knyttet til nerve- og muskelsystemet, eller kroniske sykdommer som hemmer barnet, f.eks. hjerte- eller lungesykdom
  • vold, overgrep eller omsorgssvikt [4]

 

Psykomotorisk utvikling
Barnets utvikling beskrives ofte gjennom ulike faktorer som språklighet, sosial og emosjonell kompetanse, samt kognitive og motoriske ferdigheter. Dette lar seg gjøre i teorien, men i praksis er alle disse aspektene gjensidig avhengig av hverandre for at barnet skal utvikle sine aldersadekvate ferdigheter. Et barns psykomotoriske utvikling er tett sammenvevd med følelsen av å være en egen person – opplevelsen av «selvet». Denne utviklingen skjer i tett samspill med foreldre. Jo yngre barnet er, desto tettere sammenvevd er alle utviklingsprosesser. Studier viser en tydelig sammenheng mellom motorisk utvikling, kognitiv utvikling, sosial utvikling og språkutvikling. Å informere om viktigheten av bevegelse og psykomotorisk utvikling under konsultasjoner på helsestasjonen er derfor viktig for å styrke foreldrenes mestring av foreldrerollen, og dermed bidra til et godt oppvekstmiljø for barna (merknader til forskrift om helsestasjons- og skolehelsetj. § 1-1). Helsesøster bør informere og veilede foreldre om normal psykomotorisk utvikling hos barnet, om tiltak for å fremme barnets psykomotoriske utvikling og om viktigheten av at barnet er i fysisk aktivitet. Dette bør gjøres regelmessig på både individuelle konsultasjoner og gruppekonsultasjoner.

Psykomotorisk utvikling er endringer som skjer over tid. Utvikling av psykomotoriske ferdigheter gjennom spedbarnsalder og barnealder, henger sammen med og påvirkes av en rekke faktorer, fra karakteristika ved barnet, til barnets sosiale kontekst. Psykomotoriske ferdigheter har betydning for deltakelse og fungering i sosiale fellesskap, lek, læring og utvikling samt for å redusere overvekt blant barn [4].

Fysisk aktivitet
Regelmessig fysisk aktivitet er nødvendig for normal vekst og utvikling hos barn og unge (Hills, King, & Armstrong, 2007; Meen, 2000). Gjennom erfaringslæring med kroppen utforsker barnet detaljer og kvaliteter ved bevegelser, slik som hurtighet, kraft, utholdenhet og bevegelighet (Sheets-Johnstone, 1999). Å være tilstrekkelig fysisk aktiv i oppveksten forebygger sykdommer og plager både i oppveksten og senere i livet. Helsesøstre bør gi informasjon om hvordan foreldrene kan fremme barnets psykomotoriske utvikling gjennom fysisk aktivitet.

Foreldre til barn fra 0-2 år bør oppfordres til å la barnet:

  • Få frihet til å bevege seg.
  • Ligge på magen, løfte hodet, vende fra mage- til ryggliggende og motsatt.
  • Bevege seg rundt på gulvet, rulle, åle, krype, klatre og hoppe.
  • Stå og gå – fra stabbende passgang til ledig diagonalgang.
  • Prøve å kaste og fange gjenstander.
  • Løpe, prøve å hoppe, trene på grunnleggende bevegelsesformer.
  • Utforske omgivelsene ved hjelp av voksne.
  • Gå på turer i nærmiljøet, i skogen, bade ute og inne, utforske terreng og underlag ved ulike årstider – snø, is, mose, røtter, gress, asfalt, strand.
  • Leke med ball, klatre opp, hoppe ned, ake.

Foreldre til barn fra 2-5 år bør oppfordres til å være aktive sammen med barna og la dem:

  • Trene på å bære ting, løpe, hoppe med samlet sats, hinke og rulle.
  • Trene på balanse, rotasjon, kaste og fange gjenstander for å få kontroll på bevegelser.
  • Gi bevegelseserfaring i et variert fysisk miljø ute og inne.
  • Være med på lek og variert fysisk aktivitet.
  • Gå turer i nærmiljøet, i skogen, bade ute og inne, utforske terreng og underlag ved ulike årstider [4].

Se Helsedirektoratets Nasjonale anbefalinger om fysisk aktivitet for barn 0-5 år [4]

[1]  Field, T. The Amazing Infant. Wiley-Blackwell 2007

[2] Tetzhner, S. Utviklingspyskologi. 2. utgave. Gyldendal Akademisk 2012

[3] Developmental-behavioral surveillance and screening in primary care [Internett] UpToDate/Helsebiblioketet.[Hentet 2013- 04-07] Tilgjengelig fra: http://www.uptodate.com/contents/developmental-behavioral-surveillance-and-screening-in-primary-care?source=search_result&search=child+development&selectedTitle=1%7E85

[4]Nasjonal faglig retningslinje for det helsefremmende og forebyggende arbeidet i helsestasjon, skolehelsetjeneste og helsestasjon for ungdom [nettside].